blåmandag
(man)dag da en kjenner seg elendig etter festing, dagen derpå
--
God blåmandag, folkens! Kanskje var du på fest i går, kanskje var du det ikke. Uansett kan jeg hilse alle på denne måten i dag, den 27. februar. Hvorfor er det slik?
Blåmandag er et gammelt, norsk navn for mandag før fastetiden starter. Den kommer etter fastelavnssøndag, og før feitetirsdag og askeonsdag. Den skal angivelig ha fått sitt navn fordi kirkene draperte sine altere med blått tøy i fastetiden (i dag er det som regel fiolett). Blå eller fiolett er farger for forberedelse og alvor, og blir brukt i fastetida før påske, og adventstida før jul. Fram til 1839 var blåmandag fridag i Norge.
I nyere tid har ordet blåmandag blitt brukt litt annerledes. Store norske leksikon oppgir at blåmandag var fridag fordi fastelavnsfestene ofte dro ut. Så det var kanskje utpå dagen på mandag at folk begynte å få nok, og dra hjem; kanskje ikke i tipp topp stand. Det er sannsynligvis herfra har vi måten vi bruker det på i dag.
(man)dag da en kjenner seg elendig etter festing, dagen derpå
--
God blåmandag, folkens! Kanskje var du på fest i går, kanskje var du det ikke. Uansett kan jeg hilse alle på denne måten i dag, den 27. februar. Hvorfor er det slik?
Blåmandag er et gammelt, norsk navn for mandag før fastetiden starter. Den kommer etter fastelavnssøndag, og før feitetirsdag og askeonsdag. Den skal angivelig ha fått sitt navn fordi kirkene draperte sine altere med blått tøy i fastetiden (i dag er det som regel fiolett). Blå eller fiolett er farger for forberedelse og alvor, og blir brukt i fastetida før påske, og adventstida før jul. Fram til 1839 var blåmandag fridag i Norge.
I nyere tid har ordet blåmandag blitt brukt litt annerledes. Store norske leksikon oppgir at blåmandag var fridag fordi fastelavnsfestene ofte dro ut. Så det var kanskje utpå dagen på mandag at folk begynte å få nok, og dra hjem; kanskje ikke i tipp topp stand. Det er sannsynligvis herfra har vi måten vi bruker det på i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar