torsdag 22. oktober 2015

(Verdens) navle

På mange språk, inkludert norsk, bruker vi navn på kroppsdeler når vi skal beskrive natur og geografi. Eksempler er fjordarm, åsrygg - og dagens ord - verdens navle.

Før verdenskartenes tid (som i seg selv er langt fra upartiske; hvem har bestemt at Europa skal være i midten? Les mer om dette her og her) har mange byer og land blitt kalt verdens sentrum, eller verdens navle (fordi navlen er, ja, ganske midt på kroppen).

I mange år og kulturer har tanken om Jerusalem som verdens navle vært fremtredende. Bare ta en kikk på dette verdenskartet fra 1581. Denne tanken går helt tilbake til Det gamle testamentet, der vi leser at folk i Jerusalem "bor på verdens navle" (Esekiel 38,12, hebraisk tabbor, navle). Her har vi antageligvis ett av opphavene til dette uttrykket.

Andre byer som har blitt kalt det samme er Roma og Delphi. I tillegg har vi den peruanske byen Cusco (som var hovedstaden i Inkariket) som faktisk betyr navle (på quechua), og viser innbyggernes tro på den samme sentrale plasseringen.

Og kanskje synes du at det stedet du bor på, burde få denne tittelen.
Verdens navle.
Fordi for deg er intet sted mer sentralt.

1 kommentar:

  1. I keltisk kultur har alle nasjoner en navle. Da keltiske misjonærer kom til Norge på 500-tallet, kom de først til Bømlo. Dette proklamerte de som landets navle, hvorav Bømlo også har fått navnet sitt via det nynorske ordet "bymbil" som betyr "navle".
    Dette var også grunnen til at da "kristkongane" kom til Norge - dro de først til Moster - fordi de kom med keltisk-ortodoks kristendom, ikke katolsk kristendom.

    SvarSlett