Fabel

Av alt jeg hørte og lærte i barndommen, har noe festet seg spesielt godt. For meg er Esops fabler blant dette. Spennende fortellinger der dyr kan snakke, og med stor lærdom for både liten og stor? En gavepakke, rett og slett! Og de har levd i oss i over 2 500 år.

Selve ordet fabel kommer fra latin fabula, som betyr fortelling. I tillegg til Esops fortellinger, kan det også bety skrøne eller fantastisk fortelling. Herfra har vi både ordene fabeldyr (overnaturlig dyr fra eventyr/folketro), fabelaktig (jfr. synonymet eventyrlig) og verbet fable (fantasere/drømme).

Som historier med dype røtter, har Esops fabler preget språket vårt. Vi har dermed flere uttrykk som er hentet derifra. Her følger noen eksempler:

høyt henger de, og sure er de = å snakke nedsettende om noe fordi det er uoppnåelig.

Fra fabelen om reven i vingården som begjærte en drueklase, men fordi de hang for høyt, sa han at "de er sikkert sure", og lot som om han var uinteressert.

(å pynte seg med) lånte fjær = plagiat lønner seg ikke (i lengden)

Fra fabelen om kråken som pyntet seg med påfuglfjær før han skulle menge seg med de flotte. Han ble raskt avslørt, og fikk både sine kunstige og egne fjær plukket av seg.

å nære en slange ved sitt bryst = å hjelpe noen for så å måtte betale for det etterpå.

Fra fabelen om en mann som finner en stakkars, stivfrossen slange, og holder den inntil seg for å redde den fra kuldedøden, men blir selv stukket ihjel.