onsdag 16. oktober 2013

Pleonasme

pleonasme
bruk av overflødige ord

--

Finnes det egentlig noen vesentlig forskjell på fryd og gammen? Eller på alle og enhver? For ikke å snakke om null og niks? Etymologisk kan forskjellen være betydelig, men i bruk er de jo rimelig like. Vi har her og gjøre med pleonasmer.

Ordet kommer fra det greske verbet pleanozein, som betyr å være mer enn nok.  Vi har en tendens til å bruke slike vendinger når vi vil si noe ettertrykkelig. På samme måte som med overdrivelser sier vi at pleonasmene har en emfatisk (fremhevende) funksjon.

Pleonasmene opptrer gjerne med rim: rubb og stubb, rakkerpakkeller med bokstavrim: tull og tøys, bastet og bundet. Og vi finner dem til og med i stedsnavn, deriblant tettstedet Nesoddtangen (oversatt: Nesnesneset, eller Tangtangtangen om du vil).

5 kommentarer:

  1. Kan dette anvendes mot et pompøst sprog? Altså at man bruker overdrevent med fagterminologi og bombarderer hver setning med alt for kompliserte ord?

    SvarSlett
  2. Hei. Takk for spørsmål.
    Jeg tror det du snakker om er noe annet. Pleonasmer er når ordene som brukes sammen er synonyme, mens det du snakker om er vel bare generelt å brife med kunnskapene sine?

    SvarSlett
  3. Ja, finnes det et ord for det?

    SvarSlett
  4. Jeg vil si at "svada", bruk av "floskler" eller "skvalder" er passende ord til dette. Du kan lese mer om de to sistnevnte her:

    http://ordfryd.blogspot.no/2012/05/floskel.html
    http://ordfryd.blogspot.no/2013/07/skvalder.html

    SvarSlett
  5. Hei!

    Fin blogg!

    Dette har vel ikke noe med ordet som brukes i uttrykket "splitte mine bramseil!"?

    Vh
    Johannes

    SvarSlett