utall
umåtelig stor mengde
--
Jeg har ofte undret meg over bruken av u foran ord. Ofte handler det om en motsetning eller et fravær av det aktuelle fenomenet. Et umulig oppdrag er simpelthen ikke mulig å gjennomføre, og der uviljen rår er viljen svak. I grenseland finner vi ord utrolig og uvirkelig. Som regel mener vi ikke disse ordene bokstavelig. Jeg kjenner i alle fall folk som tror det utrolige og holder det uvirkelige for virkelig. Til slutt finner vi gruppen u-ord som er i slekt med det ombloggede, der u-en slettes ikke gir noen motsatt betydning - for utall beskriver da vitterlig ikke fravær av tall?
Sammen med utallet finner vi eksempler som ulyd (sml. kakofoni) og uvær. Disse indikerer heller ikke fravær av det be-u-ede. Den mest logiske forklaringen på dette må være at med tall tenkes et ideelt tall. Utallet blir derfor fravær av dette ideelle tallet (som i dette tilfellet er behagelig lavt). Opererer vi med denne hypotesen i uværets vedkommende, må vi tenke oss at vær indikerer et ideelt vær. Men selv om de fleste ville si at dette været er sol og skyfri himmel, vet jeg det finnes noen innbitte vestlendinger som vil protestere. Dette u-fenomenet der derfor komplisert og puttes inn i språkskuffen jeg liker å kalle "pussig".
Til slutt er det verdt å nevne at det finnes et utall(!) måter å beskrive svimlende store mengder på. Oppkommet til disse ordene er varierte og frydfulle. Fra gammelt av kunne man omtale alle beboere i et bol (jfr. vepsebol, egentlig et gammelt ord for jordlapp eller gård) som en bøling. Mengdeordene skokk og myriade kommer fra konkrete tall, henholdsvis fra tysk 60 og gresk 10 000. Til slutt finner vi en rekke ord som egentlig beskriver andre ting, men som óg kan brukes om mengde: haug, flokk, mylder og hav.
umåtelig stor mengde
--
Jeg har ofte undret meg over bruken av u foran ord. Ofte handler det om en motsetning eller et fravær av det aktuelle fenomenet. Et umulig oppdrag er simpelthen ikke mulig å gjennomføre, og der uviljen rår er viljen svak. I grenseland finner vi ord utrolig og uvirkelig. Som regel mener vi ikke disse ordene bokstavelig. Jeg kjenner i alle fall folk som tror det utrolige og holder det uvirkelige for virkelig. Til slutt finner vi gruppen u-ord som er i slekt med det ombloggede, der u-en slettes ikke gir noen motsatt betydning - for utall beskriver da vitterlig ikke fravær av tall?
Sammen med utallet finner vi eksempler som ulyd (sml. kakofoni) og uvær. Disse indikerer heller ikke fravær av det be-u-ede. Den mest logiske forklaringen på dette må være at med tall tenkes et ideelt tall. Utallet blir derfor fravær av dette ideelle tallet (som i dette tilfellet er behagelig lavt). Opererer vi med denne hypotesen i uværets vedkommende, må vi tenke oss at vær indikerer et ideelt vær. Men selv om de fleste ville si at dette været er sol og skyfri himmel, vet jeg det finnes noen innbitte vestlendinger som vil protestere. Dette u-fenomenet der derfor komplisert og puttes inn i språkskuffen jeg liker å kalle "pussig".
Til slutt er det verdt å nevne at det finnes et utall(!) måter å beskrive svimlende store mengder på. Oppkommet til disse ordene er varierte og frydfulle. Fra gammelt av kunne man omtale alle beboere i et bol (jfr. vepsebol, egentlig et gammelt ord for jordlapp eller gård) som en bøling. Mengdeordene skokk og myriade kommer fra konkrete tall, henholdsvis fra tysk 60 og gresk 10 000. Til slutt finner vi en rekke ord som egentlig beskriver andre ting, men som óg kan brukes om mengde: haug, flokk, mylder og hav.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar